Doris Lessing: The grass is singing

Etter det leste jeg om igjen “The grass is singing” av nobelprisvinneren Doris Lessing. Hun hadde med seg manuskriptet til sin første bok da hun flyttet fra Rhodesia til England i 1950, og den er en velkjent roman, en helt spesiell debutbok. Romanen fokuserer på det miserable livet til en kvinne som lever i et ulykkelig ekteskap og i et miljø på landsbygda som hun ikke mestrer og der hun ikke oppfører seg som forventet. Hun søker til slutt trøst i armene på houseboyen. Enden er ikke god. Det er ikke akkurat noen humoristisk fortelling, men sterk og voldsom. Man får lyst til å filleriste disse hovedpersonene og få dem til å våkne og ta styring over sitt eget liv, ikke bare la seg drive med. Det er ikke bare disse enkeltpersonene det dreier seg om, romanen gir også mye kunnskap om det tøffe livet til hvite settlere i denne delen av verden. ”Vinn eller forsvinn”, kan man si. Selv om denne afrikanske tragedien skjer i Rhodesia (Zimbabve) var nok miljøet på landsbygda der på den tiden ganske likt Sør-Afrika.