Chimamanda Ngozi Adichie: "The Thing around your neck”

Da jeg så denne boken i bokhandelen, var jeg kjempefornøyd og kjøpte den med en gang. En ny bok av forfatteren av ”Half of a yellow sun” og ”Purple Hibiscus”! Jeg har hatt den på nattbordet ganske lenge, for det var så mye annet som måtte leses; ”Africa South of the Sahara”, som var eksamenspensum, annen pensumlitteratur samt alle forelesningsleksjonene. Og så måtte jeg jo lese ” Vidunderbarn” av Roy Jacobsen, den leser jeg for andre gang nå, for å få med alt som ble sagt mellom linjene i en elegant og fortettet roman. Jeg leser en del av ikke- afrikanske forfattere som likevel er relevant å si noe om her, for eksempel Karen Blixens bøker, men Roy Jacobsen blir nok ikke omtalt.

For en nigerianer er det gjeveste du kan vinne i livets lotteri, visum til Amerika, men det er en premie med bismak. Det sies mange ganger på forskjellig vis i historiene i denne boken, og man kan jo lure på hvorfor det er så gjevt når det også innebærer et kultursjokk av dimensjoner å komme dit, særlig for kvinner som reiser over for å være sammen med mannen sin. Var det ikke bedre hjemme, tross alt? Eller kanskje det er avstanden og vissheten om at det er lenge til man kommer dit, som gjør livet i hjemlandet bedre enn det er? På norsk heter boken ”Kvelningsfornemmelser”, og det passer som beskrivelse på hvordan mange kvinner har det etter at de er kommet til Amerika.

Samtidig er hun absolutt ærlig også når det gjelder å framstille deler av nigeriansk kultur som hun ikke liker; som synet på homofile, gutters og menns rang foran jenter og kvinner- det gjenspeiles i oppdragelsen helt fra de blir født, kvinner er aller best som mødre til sønner eller som medgjørlige hustruer, eller aller helst begge deler. Men hun skriver også godt om de store kulturforskjellene mellom fattige og rike i hjemlandet, om hvordan tradisjoner fra gamle tider og religioner ikke lar seg underkue selv om folk lever et moderne liv.

Hvis jeg skulle velge ut en historie, tar jeg ” Jumping Monkey Hill”, som handler om et seminar i Afrika for afrikanske forfattere. Den er bare så tatt på kornet, og fornøyelig å lese.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar